her kommer vinteren

Det er hvitt og mykt, og igjen er vi innpakket, innsvøpt i det kalde, tunge, lette, fjerne, våte, tørre. 
Trærne rundt oss sukker og lener seg mot hverandre, snøen får de sterke grenene til å riste lett i vintermørket.
Det er to sett med fotspor til der vi sitter, skjelvende og ser på frostrøyken som unnslipper munnene våre selv om vi ikke sier noe. 

Jeg pirker på plastlokket som har sprukket, og er på vei til å falle av pappkruset mitt, halvfullt av kald kaffe.
Inni meg hører jeg musikk og vi sitter kanskje her på hver vår side og hører på indre musikk, og vi snakker ikke. 
Det trengs kanskje ikke alltid. Selv om vinteren snart er her, er våren det også.