gjensyn

Fra takterrassen er alle trærne gule, og jeg er glad jeg ikke er der nede og heller her oppe. 
Virvler av varme snor seg fra kaffekoppen min og blander seg med røyksignalene fra munnen min.

Men jeg fant noe på bunnen av dette som jeg ikke letet etter. En tom blokk og en utrolig godt brukt blyant.
Etter så mange kapitler tror jeg boken er ferdig skrevet, og jeg kan illustrere noe nytt, noe jeg egentlig har hindret meg selv i å illustrere fordi det har vært en vegg i veien.

Det er bittesmå ting som gjør at jeg innser at hver dag ikke er den samme.

I tankene mine sitter jeg på en trapp et sted det er varmt og tegner mennesker som gjør bittesmå ting de ikke gjorde i går. 
I Roma snubler noen i den berømte trappen. I Pisa tråkker noen med en liten fot over på gresset, selv om det ikke er lov. 
I Venezia prøver noen å stjele litt vann fra de flytende gatene, slik at byen skal synke litt saktere.
I Paris prøver en mann å finne kjelleren i Louvre, slik at han har noe ikke naboen har. 
I Oslo prøver jeg å tegne noe som ikke finnes. 

Egentlig tegner jeg et rotete bord med en skitten pære og en nesten tom cola-flaske som aldri forsvinner. 
Egentlig tegner jeg ingenting.