adjektiver

Du altså, sier jeg for tusende gang, etterfulgt av en strøm av beskrivende ord. Men selv mine egne ord begynner å kjede meg, det finnes ingen som yter deg rettferdighet innser jeg. For du altså.

Du er noe jeg ikke klarer å beskrive, du er en følelse som presser mot innsiden og truer med å rive meg i filler. Som om noen har ristet meg, og nå bobler det sammen til et overtrykk, det vil ut på et vis - men finner ikke veien. Jeg sier det er så mange ting jeg vil fortelle deg, men det som kommer ut beskriver ikke det som finnes inni.

Det var bare det.

Previous
Previous

vent

Next
Next

kontrast