søvn

Striper av lys glir over veggene i takt med bilene utenfor. Jeg kommer ikke til å savne det, men de gjør det lettere å finne ansiktet ditt mens øynene mine vender seg til mørket. Du, i din egen boble, du hører ikke bilene sukke forbi. Ansiktet ditt er så fredelig, foruten en liten bekymret rynke mellom brynene.

Jeg må holde meg fra å røre ved kinnet ditt, da vet jeg du våkner. Til og med når jeg smyger armen min tilbake rundt midjen din klemmer du hånden min lett og kommer nærmere.

Det er rart når jeg ikke kan lese noe i ansiktsuttrykket ditt. Det er bare rolig, ingen tanker eller bekymringer. Jeg liker å forstå deg uten ord. Men nå gjør du meg også rolig. Jeg kan sove videre, for du er her.