snubler

Jeg hører meg selv snuble i ord når jeg skal forklare, det finnes for mange ord og samtidig finnes ikke de jeg leter etter.

Du, en gavepakke. Som dukket opp ut av løse luften, og alltid hadde vært der. Du, som jeg kjente og ikke kjente.

Nå kjenner jeg deg gjennom alle dine ord. Du famler ikke, du er tydelig og sikker. Og jeg leter ennå etter hvordan jeg kan forklare deg. Men det gjør ingenting.

Kanskje jeg kan vise deg det heller.