skynder oss sakte

Det tok halve livet før vi hadde tid, så vi skynder oss sakte. Samtidig har vi all tiden i verden, for det finnes bare oss. Vi er kjente fremmede, og det er en ny gammel følelse.

Du sitter på andre siden av bordet og smiler et smil jeg blir svak av. Rommet er høylytt og travelt, men jeg ser bare deg. Du har den effekten på meg, som om resten av verden har tatt pause et øyeblikk.

Fra her jeg sitter, ser jeg tydelig for meg alle tingene vi kan være. Jeg tror på søndag igjen.
Du er søndag, og det elsker jeg.