skittent

Sollyset rakk bare akkurat til nesetippen din
og rundt oss var det hvitt og mykt
i kontrast mot de skitne vinduene, grått regnvann hang igjen, skygger formet som dråper laget fregnedryss over ansiktet ditt

Der var det varmt og lunt,
og kanskje akkurat derfor var du trygg nok til å spørre om jeg ville være bare din, for du var ikke sikker på om jeg var det og det var ikke jeg heller
Men akkurat der og da var det ingenting jeg heller ville enn dét

I et parallelt univers varte det evig, vi, du og jeg
Der er alltid sengetøyet varmt rett fra tørketrommelen, og det er søndag