overtrøtt

«Ja, det viktige her er å brekke ned informasjonen sånn at vi klarer å gripe an oppgaven på fornuftig vis.» sa jeg alvorlig. Jeg rynket på brynene, studerte skjermen med smale øyne. Leste høyt.

«Det handler jo mest om erfaringen, alliansen, kunnskapen.» oversatte jeg fra notatene på engelsk. «Deres prinsipler… prinsipler?» Ansiktet mitt sprakk, hun hveste skarpt og knakk sammen over bordet. Jeg gjemte ansiktet i hendene og lente meg ned mot bordplaten selv, kroppen min ristet ukontrollerbart, men det kom ingen lyd. Tårene spratt ut av øynene mens jeg kjempet for å trekke pusten.

Det tok fem minutter før vi kom til hektene igjen, vi leste videre med gjenfunnet målsetning. «Ambitinos!!!» utbrøt hun plutselig, og vi lo i fem minutter til mens vi planla små figurer med sombrero og instrumenter på t-skjorter, og en barnebok om prinsiplene.

Jeg innser ironien i å påpeke overtrøttheten langt over midnatt. Det er mulig jeg bør sove litt mer, men jeg har ikke tid til det midt i all denne fordypningen i deg.